Beslutningen ble tatt - vi reiser! To store og to små på
eventyrseilas på verdens hav. Vet vi egentlig hva vi har begitt oss ut
på? To siviløkonomer godt i gang med hver sin karriere, en treåring som
mest av alt liker å klatre i trær og være sammen med de andre barna i
gata, og sist men ikke minst en to måneder gammel baby. De fleste ville
kanskje kalle det galskap - for oss er det en drøm som har utviklet seg
over lang tid og som endelig går i oppfyllelse.
Reisen starter sommeren 2003. Nærmere bestemt 1. juli 2003 kl. 1700 (det er alltid greit å ha konkrete mål å strekke seg mot, mener skipperen...) Først måtte det imidlertid til en masse planlegging, penger måtte spares og ikke minst måtte vi forberede oss mentalt på å tilbringe de neste månedene av våre liv på 14 kvm.
Og mens Steinar var opptatt av de store rammer, budsjetter, finansieringsplaner, utrustning av båt osv. var Guro mest opptatt av hvor mange o.b. man egentlig trenger i løpet av ett år og hvordan overlever man egentlig uten en daglig dose med cafe latte?
Familie og venner, og da særlig to sett med besteforeldre var nok mest bekymrede for at vi tok med oss barnebarna deres.
Det
hele starte på NHH
Litt om hvordan vi er havnet her: Det hele startet i mars ´96, en
relativt fuktig kveld/natt under "Uken 96" på Norges Handelshøyskole. Guro
var tredjeårs student, Steinar var tilbake på gamle trakter for å
gjenoppleve studentmiljøet (og sjekke damer?). Vårt første møte rundt
kl. 0200 i Mausoleet utartet seg omtrent slik:
- Hei, vil du være med på jordomseiling?
En høy, kjekk bergenser ser spørrende på meg.
- Jada, men jeg kan ikke seile, svarer jeg kjekt.
- Kan du lage mat, da, spør den kjekke bergenseren.
- Jeg kan koke pasta, svarte jeg.
- Det holder det, da kan du være med oss, sa bergenseren.
Om det var et desperat behov etter en kokk, eller om det var bergenseren som syns den blonde piken var usedvanlig søt som var avgjørende, er usikkert, men det var slik Guro traff Steinar. Steinar og en kamerat hadde på den tiden planer om å reise på jordomseiling allerede høsten ´96. Av ulike årsaker ble det aldri noe av disse planene, men i stedet ble det starten på et seileventyr for to store og to små.
Siden den gang er det gått syv år. Vi har giftet oss, fått to barn, har spennende jobber, vi har flyttet og kjøpt hus i Drøbak, kjøpt to seilbåter - den siste er den vi seiler på langtur med og ikke minst har Guro lært å seile og sette pris på alle havets gleder og utfordringer.